liver detox

den siste tiden har min aller største fasinasjon vært fargen blå- i dens mange valører og sammenhenger. hvordan blå har fungert som en slags stamme for min estitikk, ikke bare i det synlige, men også i min oppfattelse av hva som er fint i tankene- "høres ut som det kan se fint ut slik jeg tenker meg". jeg tror farger er et så konkret fragment jeg kan basere min abstrakte inspirasjon på og feelingen på hva jeg ønsker å gjøre. den er så ekstremt abstrakt, så rart at den beste måten for meg å få den ut er å, er ved å sette ord på den.

akkurat nå er jeg i københavn. blant pusekatt- og hesteplakatene til 11 år gamle novas rom, som jeg låner, henger en helblå plakat i fargen international klein blue over sengen. under sengen er det en ganske stor pandabamse.  jeg kler meg hovedsaklig i helblått. (har jo innsett at jeg er langt fra den eneste men ok) jeg liker hvordan de hvite trusene blir blå i folder og sømmer av fargen på buksene. sitter og ser på en som ligger slengt ved hodeputen min nå.

i går var jeg på louisiana utenfor byen, hvor olafur eliasson stilte ut noen fargesirkler, blandt annet i tjue (cirka) valører av blått-til-sortfarger. jeg kan få utløp for ting via ord, sette ord på ting i en noe større sammenheng, men når det kommer til å skulle forklare hvorfor akkurat blå er fargen som tiltrekker meg så  sterkt. jeg har prøvd å skrive lister, punkter, inkludere hvordan øyet og sinnet reagerer på fargen, hvordan blå fungerer som tekstur og farge i kombinasjonssammenhenger. det blir jo å blåse opp noe som ikke er noe. er bare nysgjerrig.

bilde én wolfgang tillmans bilde to bruce weber



2 comments: