le poetry

































tretten etasjer
nærmere tretoppepler
jeg kan nesten ta

når luften skremmer
tør jeg ikke puste mer
og jeg forsvinner

bråke
som stillhet
det er stillhet
og nå stillheten vil
bråke

vi åpner alle vinduer
lad alle vindene kommer i
sætter os under tæpper
hviske, græde

3 comments:

  1. e m m a . e m m a . e m m a . s o r r y . f o r . a l l . t h o s e . e m m a s . I . a l l w a y s . s e n d . y o u . a l w a y s . k i s s .

    ReplyDelete
  2. what a beautiful photo & post!

    with love! <3

    ReplyDelete