MOVING

im moving my blog over to grayzine, so now you'll find me blogging there (and at www.chickendetox.blogspot.com). i will still post the same and be the same.  hope you'll continue following me. but this blog is moving to www.grayzine.no/emmaaars

xx's emma

amanda brown-filmen

video

apropos blått

glemte å si at jeg har blitt skikkelig glad i blåmuggost!!

liver detox

den siste tiden har min aller største fasinasjon vært fargen blå- i dens mange valører og sammenhenger. hvordan blå har fungert som en slags stamme for min estitikk, ikke bare i det synlige, men også i min oppfattelse av hva som er fint i tankene- "høres ut som det kan se fint ut slik jeg tenker meg". jeg tror farger er et så konkret fragment jeg kan basere min abstrakte inspirasjon på og feelingen på hva jeg ønsker å gjøre. den er så ekstremt abstrakt, så rart at den beste måten for meg å få den ut er å, er ved å sette ord på den.

akkurat nå er jeg i københavn. blant pusekatt- og hesteplakatene til 11 år gamle novas rom, som jeg låner, henger en helblå plakat i fargen international klein blue over sengen. under sengen er det en ganske stor pandabamse.  jeg kler meg hovedsaklig i helblått. (har jo innsett at jeg er langt fra den eneste men ok) jeg liker hvordan de hvite trusene blir blå i folder og sømmer av fargen på buksene. sitter og ser på en som ligger slengt ved hodeputen min nå.

i går var jeg på louisiana utenfor byen, hvor olafur eliasson stilte ut noen fargesirkler, blandt annet i tjue (cirka) valører av blått-til-sortfarger. jeg kan få utløp for ting via ord, sette ord på ting i en noe større sammenheng, men når det kommer til å skulle forklare hvorfor akkurat blå er fargen som tiltrekker meg så  sterkt. jeg har prøvd å skrive lister, punkter, inkludere hvordan øyet og sinnet reagerer på fargen, hvordan blå fungerer som tekstur og farge i kombinasjonssammenhenger. det blir jo å blåse opp noe som ikke er noe. er bare nysgjerrig.

bilde én wolfgang tillmans bilde to bruce weber



konturen av pharrell williams


jeg har brukt dagen under trærne (på sementbenken) på litteraturhuset. først dro jeg innom moren min på jobben hennes, prøvde en ullgenser, lagde meg en americano på nespressomaskinen på bakrommet. jeg skrev om bukowski. jeg skrev om oppfattelsen av bukowskis leilighet gjennom et telefonrør. om lyden av piller og kullsyredrikke som blir blandet. om henry tate og abraham lyle som lette etter en ettertraktet sitruspresse, men de fant den ikke. jeg skrev om de forskjellige rommene i leiligheten til bukowski (basert på leiligheten til aasne og carsten. føler alle leiligheter jeg imaginært ser for meg er basert på aasne og carsten sin på en eller annen måte.) og hvordan joggeskoene hans var, hvilken lyd de lagde mot de forskjellige gulvene. skoene til bukowski var joggesko. de hadde røde lisser. gulvene var av tre, polert sement, linoleum, lilla marmor. bukowski utgir seg for å være maler. han forører kvinner- han lager frokost til dem og maler dem med sitronsaft og melk på printerpapir. på søndag drar jeg til berlin.

en tysk reise (evt belgia nederland div russiske tettsteder prioritert etter folketall og demografisk fase)

 hanna putz, bønne fra lunchen min i vinter (da jeg sov hos molly en uke eller litt mindre enn en uke og hun lagde salat til oss hver morgen som jeg endte opp med å smugspise i første time og være sulten ut dagen. dagene jeg hadde på meg inter sport-genser og en lang, hvit pels og leste ungdom av coetzee for andre gang), jente på gulvet (hadde foretrukket herreunderbukser fremfor jeansshorts)